top of page

Pukem Inayao

[Meli mapunche malgen tañi nütram]

00:00 / 01:41

Meli mapunche malgen tañi nütram. 

Kiñe antü, petu akunon chi pukem, mapu tañi weychan trapümeinmo. Newen mo opui tain weche piwke femuechi may kiñe chag srakisuam llegi, ka kiñe chag srüpü miawüyen. 

Akui may chi mawün’, wekun mo srakisuamngefui tain tsongülefel. Femkünongelai ti tain mapunchengen waytuwaytufel mo. 

Pu kuyfi ke ñaña tañi ayün engün, tremsrüpuyen tain kimün mo. Sragin nemül’ mo tutefiyen fill mongen in kimün. Kofke ta ti, inchen küyümtuwkefilu mate engu wall kütral mo. L’awen ta ti feyti tain tsongümüñmaketew tain llaskün ka üyümketew tain piwke. Mieke srayin ta ti engün, inchen tain l’amuenkünowketew. 

Witral müngi tain kalül, femechi feyti kishu tañi tonon inchen tain ñüllfün müngi, chew ta mapunche moll’fün miawmaeino, wüfpalu minche mapu mo, konmayalu monkü tain kalül mo. 

Pu kuyfi ke chemche tañi kimün, tañi kultrun ñi süngun engün, ko tañi süngun, mieke üñüm ñi süngun ka, kiñe awka pewma mo wüfpai engün, soy newen mo llitualu kiñe we mongen, newen petu witrulu pu malgen tañi ñüllfün mo.

 

 

 

Voy a hablar de cuatro mujeres mapuche.

Un día, antes de empezar el invierno, la lucha por la tierra nos unió.

Nuestro corazón joven se llenó de newen y así un mismo pensamiento nació y por un mismo camino anduvimos.

Llegaron las lluvias y todos afuera pensaban que nos estábamos apagando.

Pero eso no sucedió, era nuestra identidad palpitando.

Con el amor de las ñañas antiguas en sabiduría fuimos creciendo.

Entre palabras fuimos aprendiendo de todos los elementos.

Es el pan que compartimos con el mate junto al fuego.

Es el remedio de plantas que nos apaga la pena y nos enciende el corazón.

Son las flores las que nos hacen hermanas.

Es el telar nuestro cuerpo y sus hebras nuestras venas donde la sangre mapuche nos fue recorriendo, subiendo desde la tierra y atravesando todo el cuerpo.

bottom of page